Startbasen > Arbeid > Historien til Hanne

Som kokkelærling fikk Hanne en ny start

Etter flere år med rus, depresjon og angst ser endelig Hanne lyst på framtiden.

Hun er bare 23 år, men hun har hatt et turbulent liv. Vi møter henne på Lerkendal, Hanne har vært på jobb siden halv åtte. Snart skal hun forberede lunsj til de ansatte. Men først vil hun fortelle historien sin. En historie med mange nedturer. De startet allerede på barneskolen.

– Jeg var et såkalt problembarn. Jeg kranglet med lærerne, hadde mye sinne og følte meg annerledes. Det var vanskelig, sier Hanne Roxana Trymer.

Innlagt på Nidaros DPS

På videregående begynte Hanne å slite enda mer. Hun hadde depresjon og angst. I lange perioder holdt hun seg bare inne. Hun var redd for verden utenfor. Det å ruse seg ble en løsning på å slippe unna de vonde tankene.

– Jeg ruset meg på kokain og hasj. Jeg hadde også alkoholproblemer, sier Hanne.
Hun bodde i egen leilighet fra hun var 16 år. Hun klarte å fullføre førsteåret på Helse og sosialfag. Til tross for god oppfølging av lærerne tok likevel angsten overhånd. Hanne ble innlagt på Nidaros DPS to ganger.

– Jeg kom meg ikke på skolen lenger, vennene mine måtte hente meg hvis vi skulle dra ut. Jeg var så langt nede, og jeg var så redd, forteller Hanne.

Hanne Roxana Trymer

Mamma

Hanne takker moren sin for at hun nå har vært rusfri i fire år.

– Bare det skuffende blikket hennes når hun så jeg hadde ruset meg var nok, legger Hanne til. Det var også moren som tok kontakt med NAV. Hanne ble satt på et attføringstiltak igjennom Stavne. Hun skulle delta på RBK-ung i jobb- et prosjekt for ungdom som har falt utenfor skole og arbeid. Hanne elsker RBK, å få muligheten til å jobbe med de ble en stor opptur i livet hennes.

– Jeg ble så sjokkert, og så glad. Det var surrealistisk. Enn at jeg skulle få jobbe med spillerne som jeg har sett på tv siden jeg var liten, smiler Hanne. Men for å få jobben måtte Hanne på intervju. Og da dukket angsten opp igjen.

-Jeg hadde angst opp til ørene, og måtte ha med meg veilederen min. Jeg klarte ikke å si noe, det ble bare hun som snakket. De negative tankene dukket opp igjen. Hanne tenkte at nå var denne gullbilletten borte. Hun så for seg en framtid uten jobb. En framtid med uføretrygd. Men Stavne valgte å gi henne en sjanse til. Hun hadde det i seg. Hun møtte derfor opp til et nytt intervju, og da gikk alt mye bedre.

– Jeg klarte å snakke, og jeg fikk jobben på kjøkkenet. Jeg lager mat til spillerne til RBK- en barndomsdrøm som har gått i oppfyllelse.

Mestringsfølelse

Nå jobber Hanne hver dag. Det hjelper henne å være rusfri. I tillegg har hun en plass i PUT- et psykiatrisk team for ungdom med rusproblemer. Hun har fått en mestringsfølelse, fordi hun er flink i jobben hun gjør.

Jobben har gjort henne mye mer utadvendt og glad, hun er optimistisk til framtida. Det bekrefter også kollega Trygve Hernæs. – Jeg har sett en stor forandring fra hun startet her. Hun har en positiv innstilling og er lett å jobbe med, sier Hernæs som jobber frivillig på kjøkkenet. Hanne opplever også en stolthet. En stolthet over å klare noe, av å være flink i noe.

– Jeg har brutt mange barrierer, og det er det som er løsningen hvis man skal komme seg videre, sier Hanne, og legger til: Det handler om å be om hjelp, og å presse seg selv. Du må sette deg selv mål og skaffe deg forpliktelser. Bare det å jobbe to ganger i uka er en utgang fra de gamle vanene. Til slutt er det opp til deg. Det er du som må ta stegene, for å få det bra igjen, sier Hanne som nå er klar for nye utfordringer.

Til høsten skal hun fortsette lærlingtiden sin på Scandic hotell i nabobygget. – Enn at jeg har RBK og Scandic på Cvn, sier Hanne. Det hadde jeg aldri sett for meg for bare noen år siden.

Trygve Hernæs